Meny
  • For omkring 10.800 år siden slo noen jegere leir ved Rogalandsheiene. Reinjeger-folket på Nordsjølandet hadde på sin årlige streifsyklus nådd landet på den andresiden av den åpne renna, der isen tårnet seg opp i den fjerne horisonten. I dettundrapregede landskapet var det fisk i vannene, reinsdyrflokker og rovdyr med varm og vakker pels. Isen som blinket i det fjerne, lå fortsatt over landet lenger nord som flere tusen år senere skulle få navnet Hardangervidda.

    I løpet av noen hundre år, ca 7000 år f.Kr. forandret Hardangervidda seg fra å være tundra til åpent fjellskoglandskap. Furuskogen gikk opp til 1250 m på sentralvidda. Lavlandet ble dekket av ugjennomtrengelige skoger av edelløvtær. Slik holdt skogen seg fram til 2500 år siden, da våtere og kaldere vær fikk skogen til å krype 100-150 m lenger ned. Fortsatt finnes røtter etter furuskog i myrene på vidda.

    Jernutvinning

    Jern har blitt utvunnet i Uvdal siden eldre jernalder. De store slagghaugene vi finner i øvre Uvdal og Smådøl tyder på jernutvinning i stor skala.Det antas at eksport av jern har vært en form for industri.

    Drivfangstanlegg

    Fra eldre jernalder finnes store anlegg av ledegjerder og dyregraver for drivfangst av rein. Anleggene ligger gjerne i tilknytning til vann. Reinen ble drevet ut i vannet og drept mens den svømte. Slike anlegg er blant annet funnet ved Langevatnog Finnsbergvatnet på Hardangervidda.

    Fangstgraver

    Fangstgraver (dyregraver) er et sørnorsk fenomen. Dette er steinmurte avlange groper murt så dype at reinsdyra ikke fikk feste for beina. Øyvind Bakke registrerte fra 1976 til 1984 over 1650 dyregraver fordelt over hele Hardangervidda.

    Villrein, jakt, fiske og beite

    Villreinen har vært en uvurderlig ressurs gjennom alle tider for bygdene og folket rundt vidda. Hardangervidda har i dag Europas største villreinstamme med en vinterstamme på 10-11000 dyr.I dagens samfunn er rekreasjon og spenning den viktigste motivasjonen til at det blir jaktet. Dette gir inntekter til gårdene rundt vidda.

    I tillegg til jakt tas det årlig ut ca 10 tonn med fisk i forbindelse med næringsfiske på vidda. Dette blir i hovedsak foredlet lokalt til rakfisk av de ca 15 produsenter som driver næringsfiske.

    En annen stor ressurs er beitebruken. Det produseres i underkant av 100 tonn med sauekjøtt bare i Nore og Uvdal. Dette er som fisken, råvarer av høy kvalitet, som flere lokale matprodusenter videreforedler til attraktiv lokalmat.

    Nordmannslepene

    Nordmannslepa er fellesnavnet på de tre hovedferdselsveiene over Hardangervidda, fra Østlandet til Hardangerdistriktet, som er blitt brukt i uminnelige tider. Navnet Nordmannslepa kom av at folk på østsiden kalte hardingene for nordmenn, dvs. menn nordfra.

    Skreppehandel

    Skreppehandel foregikk mellom øst og vest over Nordmannslepene fra 12-1300 tallet. På 1800 tallet økte befolkningen drastisk, og behovet for handel økte. Skreppehandelen ble settpå som tvilsom virksomhet av øvrigheta, og handelsloven av 1907 satte til slutt en stopper for virksomheten.

  • Våre lokale samarbeidspartnere sikrer god kvalitet i alle ledd